Viljestyrke og tilstedeværelse i livet, lærdom fra Thor

Thor Hesselberg beskriver seg selv som «en helt vanlig fyr». Pappa, leder, kjæreste, og tidligere sofagris. Likevel har han gått i Roald Amundsens skispor, fullført flere av verdens hardeste triatlon og gjort det uten et snev av prestasjonsjag. For Thor handler det ikke om å vinne, men om å leve fullt ut.

«Jeg føler meg mest i kontakt med meg selv når jeg ligger med hånda oppi snopeskåla og ser på Forræder på TV2», sier han og ler.

For Thor handler det om å tillate begge deler. Å gi alt når du må, og hvile når du kan.

Da alt begynte

Veien hit startet ikke med en treningsplan. Den startet med et behov for endring. Sent i 30-åra bestemte Thor seg for å melde seg på triatlon. Problemet? Han kunne knapt svømme, hadde ikke sykkel eller kunne ikke løpe langt.

«Jeg husker første gang jeg stod der i iskaldt vann i Skottland. Jeg hadde ikke svømt så langt før, og nå skulle jeg svømme 3,8 km. Jeg trodde jeg kom til å drukne», forteller han.

Og det var da han møtte «Old Johne». Old Johne var en som bodde i nabohuset i Skottland. Han så at Thor slet, og så han inn i øyene og sa: «Uansett hva som skjer skal jeg plukke deg opp av vannet og gi deg ‘the kiss of life’ (munn til munn-metode)..og det vil du vel ikke?».

Thor overlevde, og det ble starten på en reise som skulle endre alt. Ikke bare kroppen, men tankesettet, relasjonene og måten han møter livet på.

Den mentale styrken

Et av de sterkeste øyeblikkene Thor forteller om er fra Ekspedisjonen Amundsen, et ekstrem vinterløp over Hardangervidda.

«Jeg var så sliten at jeg la meg ned for å dø, midt på vidda. Det føltes som det eneste og mest logiske valget der og da». «Men så tenkte jeg: Det er jævlig langt å bli hentet herfra. Jeg reiste meg og kom meg til neste check punkt. Jeg var klar for å gi opp. Når jeg kom dit, fikk jeg beskjed om å sove på det og vente noen timer. Jeg satte opp teltet, drakk cola-slush og sovnet i vinterposen. Da jeg våknet bestemte jeg meg for å gå videre, jeg måtte jo uansett av fjellet».

Det ble en livserfaring for Thor: «Du må også ha det dårlig for å vite når du har det godt», sier han»

Filosofien bak

«Vi er en liten gjeng som møttes da jeg tok min første ekstremtriatlon, Celtman. Vi hadde mottoet «Finishing is the only f***ing option». Du kan ikke gi deg fordi du får dårlig tid. Du skal til mål uansett, punktum.

For Thor handler det ikke om å være best, men om å gjøre ferdig det man begynner.
«Det er jo det mange mangler i dag. Tålmodighet. Evnen til å stå i ting, selv når det er tungt og håpløst».

Bak alle prestasjonene er det også en far som ønsker å vise barna hva det vil si å ha viljestyrke.
Det jeg er mest stolt av er egentlig ikke Amundsen-løpet eller mine 15 ekstremtriatloner, men at jeg har inspirert mine barn til å være aktive. Datteren min meldte seg nylig på sin første ekstrem triatlon i Skottland, og jeg skal være support. Det betyr alt for meg.

Han smiler.
«Når datteren min var 17 sa jeg er hennes beste venn, da kjente jeg at jeg hadde gjort noe riktig. Det er det som betyr noe i lengden. Eller når min sønn på 18 fortsatt vil ha meg med på fotballturnering som reiseleder med sine kompiser».

Hverdagsvisdommen

Thor tror ikke på unnskyldninger.
«Alle har tid til det man virkelig vil. Men du må bruke tidslukene smart. En løpetur på 30 minutter er alltid mulig. Hvis du alltid må løpe to timer, blir det aldri noe av for livet vil komme i veien uansett. Og så må du slutte å bry deg om hva andre tenker. Hvis du løper forbi noen, prøver du automatisk å se bra ut. Men hvem bryr seg egentlig?»

I dag trener Thor for å ha det bra, ikke for å bevise noe.
«Jeg trener litt fordi jeg liker å spise. Jeg elsker god mat og hygge. Trening gir meg bare rom til å kose meg mer, sier han med et glimt i øyet».

Tanker fra Power Bloomers

Thor er en mann med viljestyrke. Ikke den typen som skriker høyt, men den som sitter dypt forankret i hvem han er. Når jeg hører ham fortelle, sitter jeg igjen med en følelse av at han virkelig er til stede i livet sitt, i møtene med mennesker, i prosjektene han brenner for, og i de små øyeblikkene som betyr mest.

Han minner oss på noe grunnleggende: Tilpasninger til livet er mulig. Det handler ikke om å være perfekt, men om å være ærlig med seg selv. Når du tør å møte deg selv der du faktisk er, ikke der du tror du burde vært, da begynner du å blomstre.

Og når du blomstrer, legger andre merke til det. De lar seg inspirere, motiveres og våger litt mer selv.